Just like this

Etter ca.5 timer og 15 A4-sider, så er endelig eksamen over for i år, og jeg skal aldri mer i hele mitt liv føre regnskap eller lage budsjetter igjen. No more economy, ever! (Ok, vet at man aldri skal si aldri, men la meg gjøre det nå...)
Eksamen gikk langt bedre enn forventet. Jeg har rett og slett ikke vært så lettet over en prøve før, som da vi fikk oppgaven og jeg ikke fant ordent "likviditetsbudsjett" noen steder i heftet. Jeg tror ikke jeg lyver hvis jeg sier at jeg lettet et par centimeter opp fra stolen, for dét var virkelig en stor lettelse. Motivasjonskurven gikk fra rett nedover, til rett oppover i det samme sekund som jeg innså det, tror jeg.

Like etter eksamen reiste jeg til Sandvika en liten tur, bare for å levere kameraet mitt til servicekontoret på lefdal. Det gikk nemlig i bakken på 17.mai, og dermed kan jeg skrive opp enda en elektrisk gjenstand som har vært offer for min brutale uaktsomhet og, ikke minst, min ekstreme uflaks. Jeg har hatet det kameraet siden den dagen jeg kjøpte det, men nå kjenner jeg at jeg blir irritert hvis jeg får et som er like, unnskyld språket, hemma som det gamle!

Nå skal jeg for øvrig legge meg nedpå litt, for eksamensnervene lot meg ikke sovne før klokken 2 i natt, noe som tilsier at jeg kun sov i fire små timer før jeg måtte opp av sengen og inn på badet.. Det vil si ca.6 timer for lite for sånne som meg, og derfor avslutter jeg her og sier "Natti Natt".








Her er noen av øyeblikkene som ble fanget med mitt ikke så elskede casio-kamera.

PS: Skyene forsvant og himmelen ble helt blå, akkurat som jeg hadde trodd :-) 
(Jfr. Innlegg: forberedelse)

Bare én dag til eksamen. Herlighet, jeg vil ikke! Bare tanken på at jeg imorgen skal sitte inne i mange timer og føre regnskap, lage budsjetter og kalkyler gjør at jeg får lyst til å gråte.
Neida, slapp av, jeg er ikke pingle og jeg er ikke redd for å stryke, for det gjør jeg ikke. Jeg var jo glad for å komme opp i økonomi jeg. Men når arbeidsmotivasjonen = 0 og jeg har fått et forberedelseshefte som er stappet med temaer jeg ikke liker, så er det ikke lett å finne frem nerdebrillene og starte. Og jeg bør virkelig starte snart, for klokken er allerede skremmende mye, og jeg er langt fra klar for morgendagen...

Nok om det. Jeg skal gjøre ord om til handlinger og jobbe meg til den femmern jeg vil ha!
Ønsk meg lykke til, for nå skal jeg sitte ute på veranden og jobbe i noen timer, for å si det sånn. :-)



Da er jeg klar.


Bak disse skyene er solen. Snart kommer den vel frem, håper jeg.


Q: Hvordan finner du motivasjon til å lese til eksamener og prøver nå som de flestes hjerner heller over mot sommerferiemodus?

Nok en skolefri dag, takket være sykdom som sprer seg like fort som ild i tørt gress. Riktignok fant jeg ut at jeg hadde lesedag da jeg rundt 12 gikk inn på facebook for å få mitt daglige innblikk i mine medmenneskers liv, men hvor mye jeg fikk lest til eksamen, er nå en annen sak.
Til tross for hovne mandler, tett hode og ikke minst sår hals, har livet smilt til meg i dag. Et bredt utvalg med piller tok nesten knekken på sykdomssymptomene mine, så jeg lot mine sosiale antenner ta over og bringe meg til Hønefoss. Tro meg, etter to dager hjemme så trenger hjernen, og hjertet mitt, kontakt med andre mennesker enn de jeg møter på her hjemme. Styremøte i tidenes lokalparti (Ringerike og Hole Unge Høyre) og middag på restaurant var på sin plass. Politikk og hygge i en og samme smekk; Ja, takk!

Så skal jeg ikke glemme å nevne det en halv verden har ventet på en god stund nå, nemlig CL-finalen. Gratulerer så mye til Barca! Personlig skulle jeg heller sett Liverpool mot Chelsea, men det fryder meg dog over at ManU ikke gikk av med seieren.




(Bildet er fra vg.no - Bildeserien)


Q; Hvem skulle du likt å sett i finalen? Fornøyd med resultatet?

Innimellom føler jeg at jeg har gått tom for ord. Da kommer det lange bloggpauser, fordi det føles mer som et slit enn som en pause fra hverdagen å skrive nye innlegg. Det er da man vet at det virkelig ikke er verdt det å skrive ned hva man tenker, fordi det blir for upersonlig og man føler seg nesten naken om man spytter ut alt av tanker til fremmede, og ikke fullt så fremmede, mennesker. Andre ganger er det selvsagt en fornøyelse, og man glemmer nesten at man faktisk deler livet sitt med andre. Jeg syns det er helt OK, så lenge jeg føler at jeg faktisk har noe å si.

So, here it goes.
Påsken handler for det meste om å komme seg opp på fjellet, stå på ski, spise kvikk lunsj og appelsiner, spille brettspill, finne det skjulte påskeegget, og ikke minst løse påskekrimmen på melkekartongen (som forøvrig var tidenes dårligste.... klart skjønte alle at det var Bandak selv som hadde solgt skiene på finn.no!)
Påsken handler også om å tilbringe tid sammen med de man er glad i, og det har jeg til det fulleste gjort i år.
Det er godt å oppdage at man er sammen om noe. At selvom man snubler og detter midt i skiløypen på vei til after ski, så venter de andre på toppen. Det er herlig å sitte i solveggen og vite at man har sine aller beste venninner rundt seg, og at selvom det til tider kan bli gnistninger i luften, så har man likevel hverandre. Det å føle at man kan være seg selv fullt ut, og vite at ingen kommer til å dømme deg fordi du er i en sånn tilstand at bena dine ikke lenger akter å bære deg, og du må bli båret inn i en bil og kjørt tilbake til hytten. Det er ingenting som er bedre enn å vite at én for alle og alle for en gjelder, og at samme hvor dumt man oppfører seg, så er de andre fortsatt glad i deg, og de tar deg for den du er. Dét er vennskap. Dét er venninnene mine.

Hvis noen hadde bedt meg om å peke på den desidert dårligste egenskapen min, så måtte jeg ha pekt på min forferdelige tro om at ingen vil noen andre noe vondt, og at alle til en hver tid forteller sannheten. Det skal rett og slett sies at jeg muligens er den mest naive personen jeg vet om, og det gjør at jeg havner oppi mange situasjoner jeg veldig gjerne skulle ha vært foruten.
Det å stole blindt på noen, samme hvem det er, kan være livsfarlig. (Kids, ikke prøv det hjemme!)
La oss bare si det sånn at jeg er bevisst på problemet mitt, men at jeg fremdeles ikke har funnet en duppeditt på nettet som uler og lyser hver gang jeg, i god tro, er i ferd med å la mitt naive "second self" ta overhånd, og bestemme at det er ok å stole på sitt eget instinkt og sine egne messy følelser.

xoxo

Sammenliknet med de store bloggerne, vil nok min leserrekord se patetisk og liten ut, men som overskriften antyder, så er det ikke mye som skal til for å få meg til å smile. 79 lesere, og klokken er ikke engang 22. Jeg er kjempefornøyd!
Videre har jeg fått ordnet meg fri fra jobben den helgen det er Landskonferanse i UH, så denne dagen kunne ikke ha blitt bedre om jeg så hadde sørget for det selv!

Nå skal jeg se ferdig LOST og prøve å forstå handlingen. Jeg har visst falt ut litt i løpet av de siste sesongene...

   

Someone is happy today.

Nå er jeg i full gang med å male veggene i den nye kjellerstuen min fra den gyselige mørkerød fargen, til en kjempefin eggehvit tone. Mamma tok det første strøket før hun dro på jobb i dag, og snart gjenstår det bare å fylle rommet med sofa, pledd, lamper, tv og DVD-spiller, lysstaker og stearinlys, bilder og diverse andre pynteting, som jeg forøvrig ikke har kjøpt ennå, men som skal kjøpes inn i løpet av neste uke, eller i helgen.
Det skal bli godt med et "tilfluktsrom" som bare er mitt, når min snille, men så utrolig intense, tante kommer på et attendagers(!) langt besøk fra Tyskland.

Nå skal jeg ordne meg litt, for en gangs skyld, sunn mat, så får jeg kanskje overtalt pappa til å kjøre meg til Elixia litt senere. Jeg kunne trengt noen kilometer på mølla nå, kjenner jeg. Endelig er treningsmotivasjonen tilbake!!:-)





Q; Hvilke planer har du for kvelden?

Det er ingenting som er så deilig som å vite at våren banker på døren og venter på å få komme inn. Den bringer med seg mye moro, for alle vet at våren sveiper over folk og gjør dem lette til sinns. En av de beste tingene med denne årstiden, er det å være sammen med de man er glad i, og ha det gøy. Nå skal det sies at våren ikke riktig har kommet, men i dag kunne det nesten føles som en vårdag. Bar bakke (noen steder), blå himmel, gode venner og ikke minst; pølsegrilling på verandaen hjemme hos en god kamerat.



Tommel opp for pølsegrilling!

Selvom det blir lysere og lysere ute, så blir sinnet mitt bare mørkere og mørkere. Jeg trenger sommer NÅ!
Jeg trenger en lang pause fra skoletimer og trøtte dager, men mest av alt trenger jeg et spark i baken, for nå har jeg for lengst stukket hodet ned i sanden, og realiteten er at jeg ikke er den jenta som stikker hodet ned i sanden. I alle fall var jeg det ikke før, så det er ingen god idé å bli det nå.

Mål for morgendagen:
Være fornøyd, samme hvordan matteprøven går.
Ikke klage over at jeg har vondt i halsen, hoster, har tungt hode, snufser, har vond rygg osv.
Smile til minst 3 personer som jeg vanligvis ikke ville ha smilt til. (That's a though one)




Smil til verden, og verden smiler til deg.. Det er jo tross alt mitt motto!

Som jeg tidligere har konstantert, så er mine IT-ferdigheter alt annet en gode. Jeg kan det jeg (tror jeg) trenger å kunne, og resten overlater jeg til de som virkelig har peiling.
Even, hvis nyopprettede blogg du kan finne her, er en av de jeg søker når jeg sitter fast i en skummel verden av html-koder og diverse andre pc-relaterte problemer.

Dette er hans siste påfunn som er relatert til min blogg. De store ordene har jeg brukt mye i innleggene mine, de små har jeg brukt færre ganger osv.

Her ser dere resultatet...

Første skoledag etter ferien er aldri ment å være effektiv. I alle fall bør den, etter min mening, ikke være det, ettersom alle fortsatt lengter etter sengen sin, selv etter lunsj. Likevel var det helt ok å stå opp klokken seks i dag tidlig, fordi jeg for første gang (sett bort ifra i ferien hvor dagen aldri startet før klokken ti) slapp å se ut i mørket i det jeg våknet. For første gang på flere måneder, krysset jeg veien til bussholdeplassen uten å være redd for å bli påkjørt av bilister som ikke så meg, eller refleksene mine, og det gjør en tidligere påkjørt trafikant svært glad!
Vel fremme på skolen forsto jeg dog at lærerne ikke tar en eneste dag for gitt, for det var ikke noe å holde tilbake igjen på når det gjaldt undervisningen. Historieprøve i siste time, hvor halve klassen plutselig fikk akutt skulkesyke, var en knall avsluttning på første skoledag, men det kunne absolutt ikke måles med de timene jeg sov etter at jeg kom hjem. Det var tross alt noe søvn som skulle taes igjen fra i natt, selvom jeg da aldri fikk gjort all den matematikken jeg hadde planlagt å gjøre.
Tommel opp for en særdeles effektiv dag!



Jeg var like trøtt som denne karen i dag...

Visste du forresten at gjesping er smittsomt fordi mennesker hermer etter hverandre?

Selvom vinterferien ikke brakte meg seg mye konstruktivt for meg, så har jeg virkelig funnet frem igjen mine girlygirlykrefter. Jeg har løftet en kjempetung madrass (med litt hjelp av supermamma) opp tre etasjer, og helt inn på rommet mitt. Jeg har skrudd ned én seng og skrudd sammen en annen, og vips så har jeg mange flere centimeter å boltre meg på om kvelden! Store senger er ikke overvurdert!
Videre har jeg prøvd å få litt mer orden i sakene mine. Vinduskarmen min har blitt en foreløpig bokhylle, som litt overraskende så ganske bra ut, og kommoden min har aldri vært så ryddig som nå. Nå skal det sies at jeg krever orden i f.eks kleesskapet mitt, så at resten av rommet har kommet etter skulle, bare mangle.
Selvom jeg prøvde å gjøre slik at rommet mitt sier "her bor ei jente som snart er gammel nok til å flytte hjemmefra...", så må jeg nok bare finne meg i at rommet her hjemme alltid vil være et jenterom uten like. Bamsene har jeg ikke hjerte til å fjerne fra sin faste plass i sengen, og veggene er fortsatt prydet av bilder fra diverse jentekvelder, sommerkvelder, gode minner.

Jeg får heller satse på å gjøre den nye kjellerstuen min, som er under oppussing, sofistikert og stilig for soverommet mitt forblir jentete og klissete...


  

Siste skoledag i 6.klasse våknet jeg med et bredt smil om munnen. Ti minutter senere var smilet gjort om til tusen tårer, fordi onkelen min hadde dødd av kreft den natten, fordi min ellers så sterke og standhaftige pappas øyne var fylt til randen med våte krystaller, og fordi hjertet mitt for første gang opplevde hva det ville si å være knust.
Siden den gang har mitt pikehjerte blitt knust og lappet sammen igjen flere ganger enn jeg kan telle på én hånd. Vi har alle vært der. Vi vet alle hvordan kjærlighet til en person forvandles til hundre usagte ord, som istedet forsvinner ut av en selv i form av varme, salte tårer langs ens kinn.
Noen ganger har vi blitt forlatt av en vi er glad i. Andre ganger forlater vi dem. Ofte glemmer man, eller man kommer på kant med gode venner, og det hele kan ende i store ord som man ikke mente å si, men som man likevel sa.
Man kan selv bli glemt av en som står en nær, og det kan gjøre minst like vondt å føle avstand til ei venninne eller til en venn, som det å bli forlatt av den som står ditt hjerte nærmest.
Jeg selv har opplevd å få servert skuffelsen på sølvfat, i det en blir forlatt. Jeg har sett noen i øynene og formulert setninger for å skåne, men som jeg likevel har visst at kom til å knuse. Jeg har sagt ting jeg ikke mener, og grått fordi jeg har trodd at jeg har mistet en god venn, og jeg har strålt som en sol når vi har blitt venner igjen. Jeg har tråkket i sølen og syntes synd på meg selv når jeg har følt meg glemt av mine venner, men hver gang har jeg kommet sterkere ut av det, og hver gang har jeg lært en ny, og viktig ting om meg selv. 
Denne gangen lærte jeg at hver dag blir det litt bedre, men det blir ikke bra før man selv velger at det skal bli det.  

Hva angår mine tekniske ferdigheter, så kan jeg ikke skryte av at jeg er så veldig flink, men etter mange oppfordringer fra venninner, og konstant snakking om Gossip Girl da jeg var i Paris, så ble jeg nærmest tvunget til å oppdage surfthechannel.com.
Surfthechannel.com er forøvrig en herlig nettside hvor man kan se så mange episoder man bare vil av ulike tv-serier, eller hvilken som helst film, for den saks skyld.

I dag har jeg reist tilbake i tid og sett en film jeg så minst tretti ganger da jeg gikk første året på ungdomsskolen, nemlig den sukkersøte, rosa filmen; A Cinderella Story.



Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor jeg hadde rosa conversesko da jeg gikk i 8.klasse, så trenger det vel ikke noen nærmere forklaring enn dette bildet?